Fare for nedleggelse av Mjær ungdomsskole
Ytre Enebakk står i dag i en situasjon som krever årvåkenhet, samhold og tydelige stemmer fra oss som bor her. Kommunens pågående vurdering av fremtidig barnehage- og skolestruktur peker på en mulig nedleggelse eller større ombygging av Mjær ungdomsskole – en skole som allerede er preget av alder, slitasje og et betydelig vedlikeholdsetterslep. Samtidig fremstår det som mindre sannsynlig at Ytre Enebakk barneskole står i fare for nedleggelse. Men spørsmålet vi må stille er: Er det rimelig at kommunens største og mest voksende tettsted skal være den delen av kommunen som risikerer å miste sin ungdomsskole?
En rapport med svakheter – og et skjevt blikk på utviklingen
Rapporten som ligger til grunn for diskusjonen, gir et bilde av dagens situasjon, men den har klare svakheter. Den tar i for liten grad inn over seg den faktiske befolkningsutviklingen i kommunen de siste 20 årene. Tall fra SSB viser at Ytre Enebakk ikke bare har vokst mest – det har vokst mer enn Flateby og Kirkebygda til sammen.
| Område | 2005 | 2020 | 2025 | Endring 2005–2025 |
|---|---|---|---|---|
| Ytre Enebakk | 2691 | 4384 | 4736 | +2045 |
| Flateby | 3175 | 3726 | 3926 | +751 |
| Kirkebygda | 559 | 623 | 658 | +99 |
Dette er ikke små forskjeller. Dette er strukturelle demografiske realiteter som bør være styrende for kommunens prioriteringer. Likevel virker rapporten å behandle tettstedene som om de har lik utvikling og likt behov. Det har de ikke.
Når Ytre Enebakk er kommunens største tettsted – større enn de to andre til sammen – burde det være selvsagt at ungdomsskoletilbudet her styrkes, ikke svekkes.
Er det rimelig å nedprioritere vekstområder?
Det korte svaret er nei.
Det lange svaret er at en kommune som ønsker bærekraftig utvikling, må investere der folk faktisk bor og flytter til. Ytre Enebakk har vært kommunens vekstmotor i to tiår. Det er her barnefamiliene etablerer seg. Det er her etterspørselen etter skoleplasser vil være størst i årene som kommer.
Å nedprioritere Ytre Enebakk nå vil være å gå imot både demografiske trender og kommunens egne mål om å være attraktiv for unge familier.
Mjær ungdomsskole – et reelt risikobilde
Det er ingen hemmelighet at Mjær ungdomsskole er gammel og slitt. Risikoen for at kommunen foreslår nedleggelse eller sammenslåing er reell. Men dette skyldes ikke mangel på elever – det skyldes mangel på investeringer.
Det er ikke Ytre Enebakk som er problemet. Det er bygget.
Og bygninger kan renoveres eller erstattes. Det er langt vanskeligere å bygge opp igjen et lokalsamfunn som mister sentrale funksjoner.
Hva kan vi gjøre før kommunens plan legges frem i 2026?
Vi har tid – men ikke mye. Det viktigste vi gjør nå, er å være forberedt, synlige og tydelige.
1. Krev at befolkningsutviklingen vektlegges tungt
Tallene fra SSB er entydige. De må inn i beslutningsgrunnlaget på en helt annen måte enn i dagens rapport.
2. Organiser lokalt engasjement
Foreldreutvalg, idrettslag, velforeninger og andre lokale aktører bør stå samlet. En felles stemme veier tyngre enn mange små.
3. Etterspør alternative løsninger
Nedleggelse er ikke det eneste alternativet. Muligheter inkluderer:
- Nybygg på dagens tomt
- Trinnvis rehabilitering
- Midlertidige løsninger mens ny skole bygges
4. Dokumenter konsekvensene av en nedleggelse
Pendling, trafikk, miljøbelastning, tidsbruk og sosial tilhørighet må synliggjøres. Dette er ikke bare tall – det er hverdagen til ungdommene våre.
5. Møt opp når kommunen inviterer
Høringer, folkemøter og innspillsrunder vil komme. Det er her vi må være.
Ytre Enebakk må ikke bli salderingsposten
Vi står i en situasjon der kommunen må gjøre vanskelige valg. Men vanskelige valg må også være kloke valg. Å svekke skoletilbudet i kommunens største og mest voksende tettsted er ikke klokt. Det er kortsiktig, lite fremtidsrettet og i strid med utviklingen vi ser.
Ytre Enebakk fortjener en ungdomsskole som står i stil med veksten, engasjementet og fremtiden til lokalsamfunnet vårt. Nå må vi stå sammen for å sikre det.
