Statsforvalteren har sagt nei – hva betyr det for planene på Vikhøyden?

ytre_enebakk_stop

Illustrasjon

Mange innbyggere har fått med seg at det har vært planer om utbygging på Vikhøyden i Ytre Enebakk, med både dagligvarebutikk og leiligheter. Nå har Statsforvalteren kommet med en formell innsigelse til reguleringsplanen. Men hva betyr egentlig dette – og hva skjer videre?

Hva har skjedd?

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus har sendt et formelt brev til Enebakk kommune der de fremmer innsigelse mot reguleringsplanen for Vikhøyden. En innsigelse er et sterkt virkemiddel i plan- og bygningsloven og brukes når staten mener at en plan er i strid med viktige nasjonale eller regionale interesser.

En slik innsigelse innebærer at reguleringsplanen ikke kan vedtas slik den foreligger.

Også mange innspill fra innbyggere

I tillegg til Statsforvalterens innsigelse har planen skapt betydelig engasjement lokalt. I høringsperioden har en rekke innbyggere sendt inn innspill, merknader og innsigelser til kommunen.

Flere av disse tar opp temaer som utbyggingens omfang, trafikkbelastning, støy, tap av natur- og friluftsområder og hvilke konsekvenser prosjektet kan få for nærmiljøet. Slike innspill inngår som en del av kommunens samlede vurdering i planprosessen, og bidrar til å belyse lokale konsekvenser av forslaget.

Hvorfor sier Statsforvalteren nei?

Statsforvalteren peker på flere alvorlige forhold i planforslaget:

1. Området er satt av til landbruk og natur
Vikhøyden er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). Statsforvalteren mener at boligblokker og dagligvarebutikk her innebærer et vesentlig avvik fra kommuneplanen, og at slike endringer må avklares gjennom en revisjon av kommuneplanen – ikke gjennom en enkelt reguleringsplan.

2. Utbyggingen ligger langt fra sentrum
Planområdet ligger rundt tre kilometer fra Ytre Enebakk sentrum. Statsforvalteren vurderer at dette vil føre til økt bilbruk og spredt utbygging, i strid med statlige mål om fortetting nær sentrum og redusert bilavhengighet.

3. Støy og bokvalitet
Store deler av området ligger i støysoner. Statsforvalteren mener det ikke er dokumentert at boligene kan få tilfredsstillende støynivå, blant annet når det gjelder krav om «stille side» og brukbare uteoppholdsarealer.

4. Barn og unges interesser
Det stilles også spørsmål ved kvaliteten på planlagte lekeplasser. Statsforvalteren peker på at deler av lekearealene ligger i støyutsatte og bratte områder, og at planen ikke i tilstrekkelig grad sikrer gode forhold for lek og opphold.

Hva betyr dette i praksis?

Så lenge innsigelsen står:

  • kan ikke kommunen vedta reguleringsplanen
  • prosjektet er i praksis stanset

For at planene skal kunne gå videre, må enten:

  1. planforslaget endres betydelig slik at innsigelsen trekkes, eller
  2. saken tas til mekling og eventuelt sendes videre til Kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse

Erfaring viser at saker der det er innsigelser knyttet til arealformål, støy og barn og unges interesser, ofte krever omfattende endringer for å kunne godkjennes.

Hva skjer videre?

Kommunen må nå ta stilling til hvordan saken skal følges opp. Det kan innebære at planarbeidet endres, settes på vent, eller at saken løftes videre til statlig nivå.

For innbyggere i området betyr dette at det per i dag ikke er gitt klarsignal for utbygging, og at reguleringsplanen slik den foreligger møter betydelig motstand både fra statlige myndigheter og lokalt.